White and cold Chrismas in Norway

English after the pictures. Click on pictures for full size.

Klikk på bildene for full størrelse.

Julen ble tilbrakt hjemme hos Rønnaugs foreldre utenfor Oslo. Det var litt snø - nok til skiturer - og ganske så kaldt - ned til 25 kalde. Svineribbe fikk vi masse av - godt for oss som ellers ikke får tak i svinekjøtt. Det ble noen fine skiturer og fotturer for å fordøye all den gode maten. Marit og Roald ble utmerkede verter og hadde ordnet alt av mat og drikke til julehøytiden. Huset var pyntet til jul og det var riktig hyggelig å være sammen.

Tilbake i Qatar driver vi med mer sommerlige sysler - slik som en tur på stranden der flamingoer kommer for å spise. Her kom også en lokal familie med falken sin - som de lærte opp å jakte på duer - som de hadde med seg og slapp løs med stekkede vinger.



Julestemning
Christmas tree



Julemiddag
Christmas dinner



Ut på tur, aldri sur (dog litt kald rundt kjakan!)
Out for a cold walk, but in the winter sun.



Molly and Nigel



Vintersol
Winter sun



Falk
Falcon


Flamingoes.


English text.

Christmas was spent in Norway at Rønnaug's parents house. Nigel's mother came too for some of the festive break and a good time was had by all. The weather was cold - as cold as -25C! Nigel even went skiing in -23, but otherwise we waited for warmer days when it was only -16 for more trips out, both on skis and on foot. Nigel's mother had some great walks too, enjoying the cold and snow. There was plenty of Norwegian Christmas food - particularly "svineribbe" - pig ribs. Marit and Roald made great hosts and had done all the necessary preparations - decorating and buying food and drink.

Back in Qatar we get into more summer like activities - we spend a pleasant day on a local beach where the flamingoes come to feed. Some local family came with their pet falcon, training it to hunt some pigeons which they had brought with them.

Summer holiday 2010

English version below pictures (click on the picture to see in full size).

Sommerferien startet med avreise 6 august og vi kom tilbake til Qatar 3 september. Vi fikk med oss mye i løpet av den knappe måned vi ferierte. Først var vi hos Marit og Roald noen dager. Det er alltid en plen som trenger klipping, og en sopptur som kaller, samt masse hyggelig å prate om. Etter helgen reiste vi til Porsgrunn for å levere vår bil på verksted for EU kontroll. Vi tok så buss videre til Risør hvor vi ble møtt av våre danske seiler venner (Ole og Inger Lise). Å starte selturen i Risør var ekstra hyggelig for oss. Det er nemmelig her Nigel fridde og fikk JA av Rønnaug for 18 år siden. Vi fikke en deilig dansk frokost da vi kom ombord. Vi seilte så ut til en uthavn litt utenfor Risør hvor vi ankret for natten. På turen videre de neste dagene, var vi innom Jomfruland, Stråholmen, Paradisbukta og til slutt Brevik. En flott og hyggelig seiltur.

I den påfølgende helg var vi på besøk hos Miles og Ingrid (og deres to døtre Hannah og Lilly). De arrangerte en barbecue hvor de inviterte Gry og Harald og deres to barn. Riktig hyggelig å holde kontakten med våre Porsgrunns-venner. Vepsene var veldig mange og pågående - så vi måtte hele tiden jage dem vekk. Heldigvis så stakk de oss ikke. En snartur og sjekk av huset vårt på Heistadtangen fikk vi også tid til.

Så bar det tilbake til Brokkenhus, for så å reise på et mini-cruise til København. Vi la til en overnatting på hotell - så det ble litt mer tur ut av det. Vi gikk på strøget, spiste godt, besøkte botanisk have og Tivoli garden. Alt det som hører med til en København tur. På turen hjem hadde vi 16 års bryllupsdag (20 aug.) som ble feiret.

Etter at vi kom hjem til Norge, måtte Nigel av sted til Årdal for å se til vår seilbåt (Nano). Alt var OK, bortsett fra litt olje-lekkasje i motor-rommet - som Nigel fikk tørket opp. Noen omdreininger på motoren og tilstramming av presenningen - så bar det ned til Porsgrunn for å hente nytt panser til bilen. Verkstedet hadde nemmelig greid å skade panseret da de foretok EU kontrollen. Etter mye kjøring på en dag for Nigel (Årdal-Porsgrunn-Olso) reiste vi på besøk til Bente og Per. (Tone og Carl W. med familie var også der). Vi spiste god sommer-mat (deilig spekemat - nam!) og riktig hygget oss. En flott sangoppvisning fikk vi også av jentene deres. (De har alle gode sangstemmer og liker godt å opptre sammen.)

Dagene går fort når man har det hyggelig sammen. Og det var på tide å ta adjø med Marit og Roald, for å reise til Nigel's mor Molly i England. Siden hun ble enke 8 April, har hun vel begynt å innse at tiden er inne for å finne en mindre bobel enn Ruddbank. Huset er stort og krever sitt vedlikehold både inne og ute. Og oppvarming av et stort hus blir dyrt for en gammel dame. Så første dagen vi var i England var vi på husovisning 10 forskjellige hus, bungalows og leiligheter. Det var vel 3 av de som hun likte, men innser at det er nok best å selge sitt eget hus først (så hun vet hvor mye hun har å rutte med).

Vi hadde noen fine fjellturer mens vi var i Lake District. I helgen da Helen og Alec var der - besteg vi Keiths favoritt fjell (Sail Fell) og strødde hans aske der. Dette var et ønske fra han før han døde. Følelsesmessig var dette en tøff tur for oss alle. Keith er veldig med oss i tankene og hjertet fremdeles. Han hadde en sterk personlighet og var en utrolig snill mann og lett å bli kjent med er. Et stort savn for oss alle - og Molly især.

Så var ferien over for denne gang - og det var tid for å reise tilbake til Qatar. Jobben kaller.

Klikk på bildene for å se dem i full størrelse.

Marit og Roald, på dekk, Danskebåten.
Marit and Roald on deck, at the ship that goes between Oslo and Copenhagen.


Lilly (Miles og Ingrid's yngste datter) - lekende med en ballong. Gry og Miles i bakgrunnen.
Lilly (Miles and Ingris'd youngest daughter - happy playing with her balloon.



Ole lager varde på Jomfruland.
Ole at Jomfruland


Nigel styrer skuta og er i sitt rette element.
Nigle stearing the ship - and in his right element.


Ole og Inger Lise kokkelerer i byssa.
Ole and Inger Lise dishing up some fantstic food.


Marit og Nigel på Oscarshall, Bygdøy
Marit and Nigel at Oscars hall at Bygdøy, Oslo


Helene, Kristin and Bente.



Molly og Rønnaug på toppen av fjellet (Rannerdale Crags), Lake District.
Molly and Ronnaug at the mountain top (Rannerdale Crags), Lake District.

English text:
The summer holiday started 6. August and we came back to Qatar 3. September. We managed to squeeze in quite a lot. First, we spent a few days with Marit and Roald, then we went sailing with our Danish friends from Risør to Brevik (3 days). It was in Risør that Nigel proposed to Rønnaug and it is always nice to come back to this quaint little town. Along the cost we visited Jomfruland, Stråholmen, Paradisbukta and Brevik. We had some rain the last day sailing in to Brevik - but that was more or less all the rain we had the whole vacation.

Then we had the weekend with Miles and Ingrid and their 2 lovely daughters (Hannah and Lilly).
Miles and Ingrid arranged a barbecue where Gry and Harald also was invited. It is so good to stay in touch with some of our old friends down in the Brevik area. We also stopped by to check on our house. While we had been sailing the car had been left i Porsgrunn for its MOT test. The mechanics had managed to damage the bonnet. So, they had ordered a new one - which meant that Nigel had to come back to get this later in the holiday.

After this we had a mini-cruise with Marit and Roald to Copenhagen. We added one night in an hotel - to make a bit more out of it. We walked alot around Copenhagen, and we visited Botanical garden and Tivoli garden. On the way back to Oslo we celebrated our 16th Wedding Anniversary.

After arriving back in Oslo, Nigel went on a trip to Årdal to check on out sail-boat Nano. Overall she was pretty good. There had been some diesel leakage -but Nigel managed to clean that up. Then he had a long drive back to Porsgrunn (to get the new bonnet) and then to Oslo. We had been invited to visit Bente and Per (Tone and Carl W. and their family was also there). All their girls have such nice voices and they had a bit of a "singing-show" for us.

We managed to fit in a mushroom picking trip with Marit. We love to go in the woods and harvest from the surplus that nature freely offers us.

Then, it was time to go to UK and visit Molly. The first day we had a marathon of looking at various houses, bungalows and flats. Currently she has a large house which require a lot of looking after and it is expensive to heat in the winter. There were some properties that Molly liked. But, she thinks it is best to sell Ruddbank before buying. We did some lovely fell walking while we were there. In the weekend, Helen and Alec cames up we spread Keiths's ashes on his favourite mountain. This he had requested prior to his death. Keith passed away 8th of April this year, but he is still very much with us in our hearts.

A Passage to India

English version below the pictures (click on the picture to see in full size).

Vi tok en langhelg i Mumbai forleden. Anledningen var å være med i et bryllup til ei indiske jente vi kjenner fra Årdal. Det er ikke lange turen fra Doha, men med flybytte i Dubai og tett trafikk fra flyplassen i Mumbai til hotellet vårt, gikk mesteparten av dagen på reiseing. Det er tett trafikk i Mumbai, of de 15km fra flyplassen til hotellet vårt i Chembury tok halvannen time. Taxiene er små her - ikke takhøyde og den ene kollien vår måtte plasseres i forsete fordi det var så lite baggasjeplass!

Vi greide å oppdage at det er venstrekjøring, men øvrige traffikregler var ikke lett å regne ut. disse små tuk-tuk'er mangler ofte både kjørelys og bremselys.

Den ene dagen gikk til selve bryllupet - en lang dag av forsjellige seremonier og mat. Dette var en spennende dag med mange inntrykk. En annen dag tok vi en busstur som turister rundt Mumbai på en nedslitt buss og oss som eneste ikke-indere! Mumbai har ikke så mye å by på turistmessig.

Vi var forsiktig med maten og begge unngikk mavetrøbbel. Da vi kom hjem til Doha hadde det regnet og det var vann overalt - her finns ikke drenering!

Klikk på bildene for å se i full størrelse.

View from our tuk-tuk.


This rather run down looking bus was our sightseeing coach round Mumbai for a whole day. The trip cost 4 US$ and we were the only non-Indians on board!
Denne nedslitte bussen tok us på sightseeing tur i Mumbai - hele dagen for $4.


Family photo of the bridal couple and groom's family.
Brudeparet med familie.


The bride sits on her father's lap and receives two bananas.
Bruden sitter på fanget til faren sin og mottar to bananer.


The bride's hands are intricately painted with henna - a 6 hour process!
Hendene til bruden er malt med henna - en 6 timer lang prosess.



The bride - Abhi - looking radiant.
Bruden - Abhi - ser strålende ut.


Some of the priests at the site of some of the ceremonies.
Prestene eller hva de nå heter ved seremoniplassen.


Her synges det for brudeparet som sitter i en stor gyngestol.
Singing to the bride and groom, who is sitting in a rocking chair.


Norske damer på Indisk bryllup; Benedikte, Rønnaug og Siri (som ligner på Aqva Lena)
Norwegian Ladies attending an Indian wedding; Benedikte, Rønnaug and Siri.


In a park in Mumbai with sculptured bushes - here Nigel takes the bull by the horns.
En park i Mumbai med buskevekster formet som dyr - her tar Nigel oksen ved hornene.


Høflige og blide indiske skolejenter.
Polite and friendly Indian schoolgirls.


Bad flooding in Doha after it rained - there is no drainage system here!
Vi kom hjem til oversvømmelser etter regnvær i Doha.

E.M. Forster's novel was the backdrop (Nigel started reading it a couple of weeks ago) for a long weekend visiting Mumbai in India to attend the wedding of an ex colleague from Hydro in Årdal. The distance from Doha isn't that great - a one hour flight to Dubai, then two and a half hours from there to Mumbai. Still, it tkes all day, particularly as the short (15km) taxi ride from the airport to our hotel goes as a snail's pace. Although the taxi was quite cheap (10 US$), it was a bit of a culture shock! The taxis are tiny - one of our two suitcases finding room in the minute boot, the other having to sit on the front passengers seat. There are no seat belts in the back seat. and the head room seems designed for very short people. The traffic is just one continuous jam with little black and yellow tuk-tuks (in India they are called auto-rickshaws) fighting for space with trucks, buses and some private cars. We determined that the general rule is driving on the left, but any other traffic rules seem to honoured more in the breach than the observance.

The wedding ceremony was held in a suburb - Chembury, which has little to recommend it. It was only part of the entire wedding - which seems a fairly protracted affair in India. This was the groom's traditional part, the brides being completed a few days later in her home town. It is a whole day of different ceremonies involving chanting, fire, food and garlands - a thoroughly interesting day.

We were very careful with what we ate and both escaped any upset stomachs. The hotel restaurant was OK and served some good curry and Indian beer.

Returning home to Doha, we found that there had been some rain and the place looked like Cockermouth Main Street (recently badly flooded in England).

Ships of the desert

Vi har hatt en fin uke. De siste dagene har vi hatt fri fra jobben, og det passet jo bra siden vi har besøk av Molly ofg Keith. Under den engelske teksten kan dere lese om kamelene som kalles "Ships of the Desert".

English text below the pictures

Molly and Keith enjoying a beer at the Inland Sea - after 45 minutes drive through the desert.


Molly and Keith at the Sealine.


Keith Molly and Nigel by the Arabian Gulf.


Molly ved "Inland Sea". Saudi Arabia kan skimtes i det fjerne.
Molly at the Inland Sea. Saudi Arabia is in the background.


Dromedarene kan lukke nesen for å unngå å få sand i nesen.
The dromedary can close their nose to keep the sand out.


The Arabian, or dromedary.


Inger Marie from the Accounting Center, Sunndal is leaving Qatalum after 1 year.
Inger Marie's good bye party at Qatalum - she has been here for 1 year.

English text
Camels are known as the "ships of the desert." They can glide across desert sands with ease, and provide one of the most important modes of transportation for people in desert areas. Dromedary camels can travel at speeds of up to 8 to 10 miles per hour for up to 18 hours! Bactrian camels are slower, travelling at speeds of around 5 miles per hour. But they can maintain this speed for longer periods of time over great distances (about 30 miles a day), and can carry extremely heavy loads (equivalent to 8 large suitcases!) in the process.

There are two kinds of camels. The first, known as an Arabian, or dromedary, camel, has a single hump on its back. The other, known as a Bactrian camel, has two humps.

Bactrian camels live only in the Gobi desert of Mongolia where it gets extremely cold. Domesticated Bactrian camels may be found in Afghanistan, Turkey, the Soviet Union, Iran, and China. Nearly all dromedary camels are domesticated, and live in northern Africa, Australia, and central Asia.

From wet England to dry Qatar

I går startet vi vår Eid ferie. Vi har fri torsdag, fredag, lørdag, søndag, mandag og tirsdag. Det skal bli deilig med noen fridager nå. Spesielt siden Molly og Keith kom for å besøke oss i går kveld. De tok tog fra våte Cumbria, hvor det har vært flom i det siste. De tok inn på hotell i Manchester en natt før avreisen ned til Qatar. Helen of Alec besøke dem på hotellet. Tror Molly og Keith fra nå av kun ønsker å fly business class. De fikk nok smaken på den det gode liv; masse seteplass og 5 stjerners service.

I dag har vi slappet av ved bassengkanten. en liten tur til vår matbutikk "Family Food Center" fikk vi presset inn. Tror Molly var litt imponert over frukt og grønnsak-utvalget her ned. Vi kjøpe en frukt som ingen av oss har prøvet før. En merkelig knudrete frukt fra Lebanon som het noe med "... eple". Vi får prøve den i morgen.

I dag skal vi ha fisk til middag; "King fish" og en annen fisk vi ikke har prøvet før som heter "Faskar".

English text below the pictures

Keith, Molly and Nigel nyter det fine været.
Keith, Molly and Nigel enjoying the fine weather.




Nigel stuper ut i bassenget.
Nigel diving into the pool.


Molly, Keith of Rønnaug sover ved bassengkanten.
Molly, Keith and Ronnaug sleeping by the poolside.

Frokosten inntas utendørs og vi koser oss.
Breakfast outside and we are enjoying ourselves.

English text
Last night we started our Eid break, and Molly and Keith came flying in to visit us from Manchester. They had taken the train from wet Cumbria the day before. One night at a hotel - where Helen and Alec came to visit them before they flew off. They seemed pleased with the 5 star airline; Qatar Airways. Flying business class make a big difference to the normal tourist class.

Today we have mostly been relaxing by the pool. We also went to our normal food store; "Family Food Centre". I think Molly was most impressed by the fruit and vegetable selection. We decided to experiment with some new fruits. This time we bought a Lebanese strange looking knobbly fruit; it was called something with ... apple. But it didn't resemble much with an apple. We have to try it tomorrow.

Tonight we will have fish on the dinner menu; King fish and Faskar (a fish we never have tried before).

All work and no play........

Det er ganske tydelig at vi snart skal starte en fabrikk. Nigel og jeg er stort sett på jobb hele tiden. Det føles som om vi kun møtes for å sove og spise. I går var det helg og jeg var på jobb hele dagen. Vi må forsøke å finne på noe gøy i dag tror jeg. Vi må finne en dress til Nigel - da vi skal til India i brullup den 9 desember. Men, jeg tror ikke Nigel synes det er særlig gøy å shoppe - så vi får vente til en annen dag.

Denne uken har jeg også ordnet med visa i forberedelse til at vi skal besøke India 9-12 desember. Nigel hadde skrevet ut skjemaene og fylt inn den nødvendige informasjon; bilde, kopi av flybillett og alt i 2 eksemplarer. Jeg reise forventningsfull til den Indiske ambassaden tidlig på morgenen. Tok en kølapp og ventet. Søknaden var ikke godkjent - jeg manglet bekreftelse på hotell reservasjon. Det stod det ingen ting om i søknaden.

Noen dager senere var jeg tilbake på ambassaden. Denne gangen hadde jeg også hotellreservasjonen med. Igjen lang kø. I køen snakket jeg lenge med en engelsk foretningsmann. Han kunne fortelle at han var der for sjette gang. Grunnen til at han hadde hatt så mye trøbbel var at han ikke hadde "residence permit" i Qatar. Stakkars mann. Men, han var fremdeles blid. Det gikk ganske greit med meg denne gangen. Jeg betalte 2x150 QAR. Men, jeg måtte komme tilbake etter klokken 3 for å hente mitt visum. Når jeg kom tilbake klokken ti over 3 var det en enorm kø. Jeg var litt frekk og snakket med en av funksjonærene og jeg slapp å stå i kø. Noen ganger hjelper det å snakke med de rette personene.

English text below the pictures



Nigel utnytter hvert sekund - her leser han e-post før arbeidstid.
Nigel using any moment to catch up on e-mails and work.


Forrige helg, Rønnaug på standen i Al Wakra.
Last weekend, Rønnaug at the beach in Al Wakra


Nigel utenfor huset vårt.
Nigel outside our house.


Rønnaug i ferd med å steke opp kjøttboller til middag.
Rønnaug frying up meatballs for dinner.

Nigels gamle sjef fra Årdal, Odd Steinar, var på besøk hos oss på slutten av en forretningsreise til Qatalum
Nigels ex boss, Odd Steinar, from Årdal visited us on Thursday evening at the end of a business trip to Qatalum.

English text
That we are getting closer to start up of the plant is now clear. It feels like Nigel and I are just meeting each other for a quick bite and some sleep. Even the weekend got ruined yesterday. Hopefully today we can do something fun. We need to go shopping for Nigel. He needs a suit for the wedding we are going to in India 9-12 of December. We have to find something decent for him to wear. Not that Nigel thinks it is fun to go shopping - it is more like a nightmare for him.

Getting a visa for our visit to India has been a trying experience. First, Nigel downloaded the application form. The application needed to be filled in, and we needed 2 x of each incl. photos and all. With pictures and copy of the air ticket, I thought I was well prepared when I arrived the Indian embassy early in the morning a little after 8 o'clock. Being early means beating the line. When I got there, I got a number and it wasn't too bad of a wait. But, of course my application was missing something. We hadn't booked the hotel yet. And, of course I needed this - puh! A few days later I had the hotel booking ready at hand - and went back to the embassy to try again. When you are waiting at places like this you tend to talk to people. Besides the hundreds of Indians, there was a few Europeans sitting next to me. An English business man was trying to get his visa to India and it was his 6th visit to the embassy. Since he didn't have a residence permit - he had more trouble than you can imagine. Since the Indians have learned all this administrative systems from the British some time back - he was careful not to complain.

Into the teeth of winter

Denne uken var mye som andre arbeidsuker. Trente et part ganger gjennom uken. En del av de norske jentene var ute på tirsdag. Vi besøkte en hollands kunstmaler; Linda Nijenbandring de Boer. Flotte bilder. Men, jeg kjøpe ikke noe. Vi har egenetlig nok kunst fra før.

Helgen var også mye som andre helger; trente, lå ved bassenget, shoppet, laget nydelig mat og klippet håret til Nigel.

Det er litt av et styr når vi skal ut for å handle på det lokale vinmonopolet (Qatar Distribution Company). Først, så man man ha gyldig id-kort for å slippe inn i butikken. Kortet varer kun et år av gangen. Nigel fikk sitt nye kort i dag. Selvsagt må man ha et "no objection letter" fra arbeidsgiver først. Så kan man shoppe så mye man nesten vil. Men, ikke mer enn for 10% av månedslønnen. Det sistnevnte er ikke noe problem for oss.

English text below the picture:

Denne kamelen ville helst sikkert ha blitt anbefalt tannregulering om han hadde vært menneske.
This camel would most likely have had tooth braces if he was human.

English text:
This week we got to train 2 times and the weekend was filled with the normal stuff; train, hang out by the pool, shop, cut Nigel's hair, wash the car, and make good food.

During the week Rønnaug and a few of the Norwegian colleagues went to see an artist after worh. We visited a Dutch painter named; Linda Nijenbandring de Boer. Great art, but I didn't buy anything. We have enough pictures stored way in Norway from before.

It is quite an ordeal to shop liquor here in Qatar. There is one shop and it is called Qatar Distribution Company. You have to get a special ID card to shop here. And before you get this you have to provide a "non-objection letter" from the employer. Then, you can almost shop as much as you want. But, not more than 10% of your monthly salary. Not that this is a problem for us. We got a chance to stock up again today.